| infinitiv | å oppslutte |
|---|---|
| presens | oppslutter |
| preteritum | oppsluttet |
| oppslutta | |
| presens perfektum | har oppsluttet |
| har oppslutta | |
| imperativ | oppslutt! |
| passiv | det oppsluttes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å oppslutte | oppslutter | oppsluttet | har oppsluttet | oppslutt! | det oppsluttes |
| oppslutta | har oppslutta | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei oppsluttet + substantiv | et oppsluttet + substantiv | den/det oppsluttede + substantiv | de oppsluttede + substantiv | den/det oppsluttende + substantiv |
| en/ei oppslutta + substantiv | et oppslutta + substantiv | den/det oppsluttete + substantiv | de oppsluttete + substantiv | |
| den/det oppslutta + substantiv | de oppslutta + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway