Lexinord

Account

ordinær

adjektiv

Etymology
gjennom fransk
fra latinsk ordinarius ‘ordnet’
jamfør ordinere
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei ordinær + substantiv
intetkjønn et ordinært + substantiv
bestemt form den/det ordinære + substantiv
flertall
de ordinære + substantiv
Definitions
  1. sedvanlig, regulær

    Eksempel

    holde ordinær generalforsamling
    det ordinære toget går klokka 13.30
  2. som ikke utmerker seg
    middels, middelmådig

    Eksempel

    han har høyst ordinære evner

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway