| infinitiv | å provosere |
|---|---|
| presens | provoserer |
| preteritum | provoserte |
| presens perfektum | har provosert |
| imperativ | provoser! |
| passiv | det provoseres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å provosere | provoserer | provoserte | har provosert | provoser! | det provoseres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei provosert + substantiv | et provosert + substantiv | den/det provoserte + substantiv | de provoserte + substantiv | den/det provoserende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway