| infinitiv | å rettferdiggjøre |
|---|---|
| presens | rettferdiggjør |
| preteritum | rettferdiggjorde |
| presens perfektum | har rettferdiggjort |
| imperativ | rettferdiggjør! |
| passiv | det rettferdiggjøres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å rettferdiggjøre | rettferdiggjør | rettferdiggjorde | har rettferdiggjort | rettferdiggjør! | det rettferdiggjøres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei rettferdiggjort + substantiv | et rettferdiggjort + substantiv | den/det rettferdiggjorte + substantiv | de rettferdiggjorte + substantiv | den/det rettferdiggjørende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway