infinitiv | å rugge |
---|---|
presens | rugger |
preteritum | rugget |
rugga | |
presens perfektum | har rugget |
har rugga | |
imperativ | rugg! |
passiv | det rugges |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å rugge | rugger | rugget | har rugget | rugg! | det rugges |
rugga | har rugga | ||||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei rugget + substantiv | et rugget + substantiv | den/det ruggede + substantiv | de ruggede + substantiv | den/det ruggende + substantiv |
en/ei rugga + substantiv | et rugga + substantiv | den/det ruggete + substantiv | de ruggete + substantiv | |
den/det rugga + substantiv | de rugga + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway