står til et substantiv
eller
pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet
eller
pronomenet betegner, det er snakk om:
personlig, i egen person
kongen
selv
var til stede
attributivt i formen
selve
eller
sjølve
:
jeg tror det var selve fanden
den rette, virkelige
selve grunnfjellet stikker opp
selve byen er ikke så stor
selve garden er dårlig, men skogen er bra
også i formen
selveste
eller
sjølveste
:
selveste fylkesmannen hadde møtt opp
på egen hånd, uten hjelp
Eksempel
-
er innlysende, selvfølgelig
-
til sitt eget hjem, rom, oppholdssted
falle, komme, gå av seg
selv
-
-
være tvers igjennom ærlig
selv
stod de bare og så på
være seg selv
(være, bli) slik en normalt er
være seg selv nok
ikke bry seg om noen annen
komme til seg selv
komme til bevissthet, bli normal (igjen)
noe for seg selv
ulik alle andre
selv annen, tredje
to, tre medregnet en selv