Lexinord

Account

skille

verb

Etymology

norrønt skilja , egentlig ‘kløyve’

Inflections


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å skille	skiller	skilte	har skilt	skill!	det skilles


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei skilt + substantiv	et skilt + substantiv	den/det skilte + substantiv	de skilte + substantiv	den/det skillende + substantiv

Definitions

fjerne fra hverandre

sortere, plukke ut

skille gutter og jenter

skille klinten fra hveten

-

se klinte

skille fårene fra bukkene

-

se bukk

skille seg godt fra noe

-

komme godt fra

så skiltes våre veier

-

også: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre

Eksempel

skille barken fra veden

skille to som slåss

skille seg av med

bli kvitt
gå fra hverandre, ta avskjed

separere

være skilt fra kona si

de vil skilles

NN er skilt

Eksempel

skille lag

skilles som gode venner

skilles at
sprekke, oppløse seg

Eksempel

sausen, fløten skiller seg
danne grense, dele

danne forskjell, motsetning

det er mye som skiller dem

det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann

Eksempel

høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet

skille seg ut

være ulik andre
vedkomme, rake, skjelle

Eksempel

hva skiller det deg?
skjelne, holde fra hverandre

Eksempel

hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Source: Språkrådet

Fetching frequencies...