infinitiv | å slutte |
---|---|
presens | slutter |
preteritum | sluttet |
slutta | |
presens perfektum | har sluttet |
har slutta | |
imperativ | slutt! |
passiv | det sluttes |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å slutte | slutter | sluttet | har sluttet | slutt! | det sluttes |
slutta | har slutta | ||||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei sluttet + substantiv | et sluttet + substantiv | den/det sluttede + substantiv | de sluttede + substantiv | den/det sluttende + substantiv |
en/ei slutta + substantiv | et slutta + substantiv | den/det sluttete + substantiv | de sluttete + substantiv | |
den/det slutta + substantiv | de slutta + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway