Lexinord

Account

slutte

verb

Etymology
lavtysk sluten , betydning 5 etter latinsk concludere
Inflections
infinitiv å slutte
presens slutter
preteritum sluttet
slutta
presens perfektum har sluttet
har slutta
imperativ slutt!
passiv det sluttes
Definitions
  1. samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp :
    gå i sluttet tropp
    sluttet orden

    Eksempel

    slutte en ubrytelig ring rundt noe

    slutte seg til

    slå følge med; erklære seg enig med, enig i

    sluttet selskap

    privat sammenkomst (i leid lokale)

    slutte opp om

    samle seg om, støtte opp om

    slutte seg sammen

    samle seg, slå seg sammen
  2. Eksempel

    slutte en strømkrets
  3. Eksempel

    vinduet slutter tett til karmen
  4. inngå kontrakt om
    slutte en frakt, en tankbåt

    Eksempel

    slutte en kontrakt
    slutte fred, vennskap
  5. Eksempel

    slutte fra det kjente til det ukjente

    slutte seg til

    tenke, resonnere seg til
  6. gjøre ferdig, ende

    Eksempel

    slutte møtet med en appell
  7. holde opp

    Eksempel

    slutte (av) for dagen
    slutte (med) å drikke
    slutte i jobben
    skolen slutter 20. juni

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway