| infinitiv | å slynge |
|---|---|
| presens | slynger |
| preteritum | slyngte |
| slynget | |
| slynga | |
| presens perfektum | har slyngt |
| har slynget | |
| har slynga | |
| imperativ | slyng! |
| passiv | det slynges |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å slynge | slynger | slyngte | har slyngt | slyng! | det slynges |
| slynget | har slynget | ||||
| slynga | har slynga | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei slyngt + substantiv | et slyngt + substantiv | den/det slyngte + substantiv | de slyngte + substantiv | den/det slyngende + substantiv |
| en/ei slynget + substantiv | et slynget + substantiv | den/det slyngede + substantiv | de slyngede + substantiv | |
| en/ei slynga + substantiv | et slynga + substantiv | den/det slyngete + substantiv | de slyngete + substantiv | |
| den/det slynga + substantiv | de slynga + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway