infinitiv | å avfeie |
---|---|
presens | avfeier |
preteritum | avfeide |
avfeiet | |
presens perfektum | har avfeid |
har avfeiet | |
imperativ | avfei! |
passiv | det avfeies |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å avfeie | avfeier | avfeide | har avfeid | avfei! | det avfeies |
avfeiet | har avfeiet | ||||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei avfeid + substantiv | et avfeid + substantiv | den/det avfeide + substantiv | de avfeide + substantiv | den/det avfeiende + substantiv |
en/ei avfeiet + substantiv | et avfeiet + substantiv | den/det avfeiede + substantiv | de avfeiede + substantiv | |
den/det avfeiete + substantiv | de avfeiete + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway