Lexinord

Account

spøke

verb

Etymology
fra lavtysk
av spøk
Inflections
infinitiv å spøke
presens spøker
preteritum spøkte
presens perfektum har spøkt
imperativ spøk!
passiv det spøkes
Definitions
  1. opptre som spøkelse, gå igjen
    være til stede, dukke opp
    noe spøker i tankene
    se stygt ut
    det begynner å spøke for kornhøsten i år

    Eksempel

    det skulle spøke der i huset
    den døde spøker der om nettene
  2. Eksempel

    de spøkte og lo
    ikke være (til) å spøke med
    -
    ikke være god å komme ut for

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway