Lexinord

Account

svikte

verb

Etymology
fra lavtysk
beslektet med svike
Inflections
infinitiv å svikte
presens svikter
preteritum sviktet
svikta
presens perfektum har sviktet
har svikta
imperativ svikt!
passiv det sviktes
Definitions
  1. bøye seg, gi etter
    som adjektiv i presens partisipp :
    bygge sine påstander på sviktende grunnlag

    Eksempel

    stigen sviktet
    grunnen sviktet under føttene
    knærne sviktet under meg
  2. slå seg vrang, slå feil

    Eksempel

    ryggen sviktet
    motet sviktet
    resonnementet sviktet
    alle prognoser sviktet
  3. være troløs (mot), ikke holde løfte
    publikum sviktet

    Eksempel

    svikte en venn
    svikte sine idealer

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway