| infinitiv | å særprege |
|---|---|
| presens | særpreger |
| preteritum | særpreget |
| særprega | |
| presens perfektum | har særpreget |
| har særprega | |
| imperativ | særpreg! |
| passiv | det særpreges |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å særprege | særpreger | særpreget | har særpreget | særpreg! | det særpreges |
| særprega | har særprega | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei særpreget + substantiv | et særpreget + substantiv | den/det særpregede + substantiv | de særpregede + substantiv | den/det særpregende + substantiv |
| en/ei særprega + substantiv | et særprega + substantiv | den/det særpregete + substantiv | de særpregete + substantiv | |
| den/det særprega + substantiv | de særprega + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway