| infinitiv | å sturte |
|---|---|
| presens | sturter |
| preteritum | sturtet |
| sturta | |
| presens perfektum | har sturtet |
| har sturta | |
| imperativ | sturt! |
| passiv | det sturtes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å sturte | sturter | sturtet | har sturtet | sturt! | det sturtes |
| sturta | har sturta | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei sturtet + substantiv | et sturtet + substantiv | den/det sturtede + substantiv | de sturtede + substantiv | den/det sturtende + substantiv |
| en/ei sturta + substantiv | et sturta + substantiv | den/det sturtete + substantiv | de sturtete + substantiv | |
| den/det sturta + substantiv | de sturta + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway