Lexinord

Account

tilfredsstille

verb

Etymology

etter tysk zufriedenstellen

Inflections


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å tilfredsstille	tilfredsstiller	tilfredsstilte	har tilfredsstilt	tilfredsstill!	det tilfredsstilles


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei tilfredsstilt + substantiv	et tilfredsstilt + substantiv	den/det tilfredsstilte + substantiv	de tilfredsstilte + substantiv	den/det tilfredsstillende + substantiv

Definitions

oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende

Eksempel

uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon

få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet

hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
som adjektiv i presens partisipp :

Eksempel

gi en tilfredsstillende forklaring

-

som en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
som substantiv , om eldre forhold : karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

meget tilfredsstillende

før: nest beste karakter, jamfør særdeles

Source: Språkrådet

Fetching frequencies...