Lexinord

Account

trenge

verb

Etymology

av trang

Inflections

infinitiv	å trenge
presens	trenger
preteritum	trengte
presens perfektum	har trengt
imperativ	treng!
passiv	det trenges


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å trenge	trenger	trengte	har trengt	treng!	det trenges


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei trengt + substantiv	et trengt + substantiv	den/det trengte + substantiv	de trengte + substantiv	den/det trengende + substantiv

Definitions

presse , trykke

Eksempel

hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

trenge inn i jungelen

hun trengte på for å komme seg fram

han trengte motstanderne opp i et hjørne

han ville ikke trenge seg innpå henne

-

han ville ikke være innpåsliten ; jamfør påtrengende

de trengte seg sammen om vinneren
behøve, ha behov for

Eksempel

barn trenger melk

jeg kan trenge (til) litt hjelp

de trenger ikke å bry seg

-

de bør ikke blande seg opp i (det)

det trengs ikke

-

det er unødvendig; jamfør trenges

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway