| infinitiv | å deklinere |
|---|---|
| presens | deklinerer |
| preteritum | deklinerte |
| presens perfektum | har deklinert |
| imperativ | dekliner! |
| passiv | det deklineres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å deklinere | deklinerer | deklinerte | har deklinert | dekliner! | det deklineres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei deklinert + substantiv | et deklinert + substantiv | den/det deklinerte + substantiv | de deklinerte + substantiv | den/det deklinerende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway