Lexinord

Account

vite

verb
Etymology
norrønt vita
beslektet med latinsk videre ‘se’
Inflections
infinitiv å vite
presens vet
veit
preteritum visste
presens perfektum har visst
imperativ vit!
passiv det vites
Definitions
  1. ha kjennskap til, ha greie på
    når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
    jeg gadd vite hvor han er
    han skulle bare (ha) visst at ...
    det en ikke vet, har en ikke vondt av
    de visste ikke om det
    før vi visste ordet av det
    jeg vil ikke vite av slurv
    gudene vet når vi blir ferdige
    jeg ble sittende med skjegget der du vet
    ikke si det til ham du vet
    som adjektiv i presens partisipp :

    Eksempel

    så vidt du vet det!
    ikke vite hva tannverk er
    -
    aldri ha kjent
    (ikke) vite råd
    la noen (få) vite hva en mener
    sjokoladepudding er det beste hun vet
    det kan være løgn, for alt jeg vet
    vet du hvordan det gikk?
    jeg visste ikke at de hadde flyttet

    vite verken ut eller inn

    ikke vite noen utvei

    vel vitende om

    selv om en kjenner til (et problem)
  2. ha forstand på

    Eksempel

    du vet ikke hva du snakker om
    det var for å få oppmerksomhet, må vite
    -
    kan du forstå
    du skulle sagt nei, kan du vite
    er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
    ikke vite bedre
    de vet å innrette seg
  3. være sikker på

    Eksempel

    vite noe med seg selv
    det er ikke godt å vite hva en skal tro
    en kan aldri vite
    jeg visste det ville gå slik

    ikke vite av seg

    ikke være fullt bevisst; være fra seg

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway