Lexinord

Account

brøyte

verb

Etymology
norrønt breyta , av braut
Inflections
infinitiv å brøyte
presens brøyter
preteritum brøytet
brøyta
presens perfektum har brøytet
har brøyta
imperativ brøyt!
passiv det brøytes
Definitions
  1. rydde vei med snøplog

    Eksempel

    veien er brøytet
  2. brøyte seg vei

    trenge seg fram
    elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen

    brøyte seg gjennom

    trenge seg gjennom
    de brøytet seg gjennom kvister og kratt

    brøyte seg fram

    trenge seg fram
    han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway