Lexinord

Account

beslutte

verb

Etymology
fra lavtysk , opprinnelig ‘avslutte’
Inflections
infinitiv å beslutte
presens beslutter
preteritum besluttet
beslutta
presens perfektum har besluttet
har beslutta
imperativ beslutt!
passiv det besluttes
Definitions
  1. treffe avgjørelse om, gjøre et valg
    brukt som adjektiv:
    de besluttende organer
    de besluttende myndigheter

    Eksempel

    beslutte seg for å gjøre noe
    beslutte at saken skal evalueres
    beslutte å selge bilen
    beslutte seg for å gjøre et nytt forsøk

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway