| infinitiv | å bevilge |
|---|---|
| presens | bevilger |
| preteritum | bevilget |
| bevilga | |
| presens perfektum | har bevilget |
| har bevilga | |
| imperativ | bevilg! |
| passiv | det bevilges |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å bevilge | bevilger | bevilget | har bevilget | bevilg! | det bevilges |
| bevilga | har bevilga | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei bevilget + substantiv | et bevilget + substantiv | den/det bevilgede + substantiv | de bevilgede + substantiv | den/det bevilgende + substantiv |
| en/ei bevilga + substantiv | et bevilga + substantiv | den/det bevilgete + substantiv | de bevilgete + substantiv | |
| den/det bevilga + substantiv | de bevilga + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway