| infinitiv | å distingvere |
|---|---|
| presens | distingverer |
| preteritum | distingverte |
| presens perfektum | har distingvert |
| imperativ | distingver! |
| passiv | det distingveres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å distingvere | distingverer | distingverte | har distingvert | distingver! | det distingveres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei distingvert + substantiv | et distingvert + substantiv | den/det distingverte + substantiv | de distingverte + substantiv | den/det distingverende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway