| infinitiv | å divertere |
|---|---|
| presens | diverterer |
| preteritum | diverterte |
| presens perfektum | har divertert |
| imperativ | diverter! |
| passiv | det diverteres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å divertere | diverterer | diverterte | har divertert | diverter! | det diverteres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei divertert + substantiv | et divertert + substantiv | den/det diverterte + substantiv | de diverterte + substantiv | den/det diverterende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway