| infinitiv | å konjugere |
|---|---|
| presens | konjugerer |
| preteritum | konjugerte |
| presens perfektum | har konjugert |
| imperativ | konjuger! |
| passiv | det konjugeres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å konjugere | konjugerer | konjugerte | har konjugert | konjuger! | det konjugeres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei konjugert + substantiv | et konjugert + substantiv | den/det konjugerte + substantiv | de konjugerte + substantiv | den/det konjugerende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway