Lexinord

Account

knekke

verb

Etymology

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’

samme opprinnelse som knekke

Inflections

infinitiv	å knekke
presens	knekker
preteritum	knekte
	knekket
	knekka
presens perfektum	har knekt
	har knekket
	har knekka
imperativ	knekk!
passiv	det knekkes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å knekke	knekker	knekte	har knekt	knekk!	det knekkes
		knekket	har knekket
		knekka	har knekka


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei knekt + substantiv	et knekt + substantiv	den/det knekte + substantiv	de knekte + substantiv	den/det knekkende + substantiv
en/ei knekket + substantiv	et knekket + substantiv	den/det knekkede + substantiv	de knekkede + substantiv
en/ei knekka + substantiv	et knekka + substantiv	den/det knekkete + substantiv	de knekkete + substantiv
den/det knekka + substantiv	de knekka + substantiv

Definitions

få til å knekke

bryte, revne

brukt som adjektiv:

forslått og med knekt nese

Eksempel

knekke av noe

falle og knekke skia

knekke koden

finne fram til koden

knekke koden til safen

programmet hadde knekt koden til nettverket

forstå et tilsynelatende uforståelig system

innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge

knekke nakken

ta på seg mer enn en greier

sette seg mål som andre har knekt nakken på

knekke en flaske

åpne en flaske

knekke en flaske vin
få hull på

Eksempel

knekke nøtter
overvinne

Eksempel

knekke en motstander

ikke la seg knekke

være fysisk og psykisk knekt

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway