Lexinord

Account

krone

substantiv hankjønn
Etymology
norrønt krúna
gjennom lavtysk og latinsk corona ‘krans, ring’
fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’
Inflections
entall
ubestemt form en krone
bestemt form den krona
den kronen
flertall
ubestemt form flere kroner
bestemt form de mange kronene
Definitions
  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    som etterledd i ord som

    Eksempel

    dronningen hadde krone på hodet
    bruden var pyntet med søljer og krone

  2. Eksempel

    gjøre krav på krona
    krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    som etterledd i ord som

    Eksempel

    krona på en tann

    kaste mynt og krone

    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp

    krona på verket

    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    han satte krona på verket ved å gå helt til topps
  4. gevir på hjortedyr

    Eksempel

    en hjort med diger krone

  5. Eksempel

    være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke

    Eksempel

    blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    som etterledd i ord som

    Eksempel

    konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island
    forkortet kr

    Eksempel

    1 krone = 100 øre
    betale med norske kroner
    buksa kostet 700 kr
    regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway