Lexinord

Account

brekke

verb

Etymology

av lavtysk breken

Inflections

infinitiv	å brekke
presens	brekker
preteritum	brakk
presens perfektum	har brukket
imperativ	brekk!
passiv	det brekkes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å brekke	brekker	brakk	har brukket	brekk!	det brekkes
å brekke	brekker	brakk	har brukket	brekk!	det brekkes


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei brukken + substantiv	et brukket + substantiv	den/det brukne + substantiv	de brukne + substantiv	den/det brekkende + substantiv
en/ei brukket + substantiv	et brukket + substantiv	den/det brukne + substantiv	de brukne + substantiv	den/det brekkende + substantiv

Definitions

få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende

bryte

Eksempel

brekke av en gren

hun brakk nakken på fisken

han har brukket stanga tvers over
knekke , briste

Eksempel

skia brakk

grenen har brukket
utforme layouten i en trykksak

Eksempel

med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

brekke om

i typografi: ordne en sats i sider og spalter

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway