Lexinord

Account

munn

substantiv hankjønn

Etymology
norrønt munnr , muðr
Inflections
entall
ubestemt form en munn
bestemt form den munnen
flertall
ubestemt form flere munner
bestemt form de mange munnene
Definitions
  1. leppene og åpningen mellom dem

    Eksempel

    ha liten munn
    sove med åpen munn
    snakke med mat i munnen
    få et stramt drag om munnen
  2. munn som taleorgan

    Eksempel

    hold munn !
    være grov i munnen
    passe munnen sin
    alle snakket i munnen på hverandre
    det ordet vil jeg ikke ta i min munn
    munnen står ikke på henne

    ta munnen for full

    love mer enn en kan holde
    ta for sterkt i

    ta bladet fra munnen

    snakke rett ut
    si klart ifra

    lage munnen etter matsekken

    ikke forbruke mer enn en har råd til

    miste munn og mæle

    bli stum
    ikke få fram et ord

    leve fra hånd til munn

    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg

    bruke munn

    han hevet aldri stemmen eller brukte munn

    stor i munnen

    skrytende, brautende
    han hadde vært litt for stor i munnen før valget

    lese på munnen

    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende

    gå fra munn til munn

    bli fortalt fra den ene til den andre

    ta ordet ut av munnen på

    komme noen i forkjøpet med å si noe

    snakke etter munnen

    jatte med

    slå seg selv på munnen

    motsi seg selv

    legge ordene i munnen på noen

    påvirke noen til å svare slik en ønsker

    stoppe munnen på

    få til å tie
  3. person som en livnærer

    Eksempel

    ha mange munner å mette
  4. jamfør mormunn

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway