| infinitiv | å muntre |
|---|---|
| presens | muntrer |
| preteritum | muntret |
| muntra | |
| presens perfektum | har muntret |
| har muntra | |
| imperativ | muntre! |
| muntr! | |
| passiv | det muntres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å muntre | muntrer | muntret | har muntret | muntre! | det muntres |
| muntra | har muntra | muntr! | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei muntret + substantiv | et muntret + substantiv | den/det muntrede + substantiv | de muntrede + substantiv | den/det muntrende + substantiv |
| en/ei muntra + substantiv | et muntra + substantiv | den/det muntrete + substantiv | de muntrete + substantiv | |
| den/det muntra + substantiv | de muntra + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway