Lexinord

Account

bekvem

adjektiv

Etymology
fra lavtysk ‘som kommer beleilig’
jamfør norrønt kvæmr ‘som kommer, kan komme’
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei bekvem + substantiv
intetkjønn et bekvemt + substantiv
bestemt form den/det bekvemme + substantiv
flertall
de bekvemme + substantiv
Definitions
  1. som ikke skaper ubehag eller problemer
    brukt som adverb
    sitte bekvemt
    gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt
    være bekvem med situasjonen
    hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen

    Eksempel

    bekvemt tøy
    finne en bekvem sittestilling
    avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway