| infinitiv | å berettige |
|---|---|
| presens | berettiger |
| preteritum | berettiget |
| berettiga | |
| presens perfektum | har berettiget |
| har berettiga | |
| imperativ | berettig! |
| passiv | det berettiges |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å berettige | berettiger | berettiget | har berettiget | berettig! | det berettiges |
| berettiga | har berettiga | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei berettiget + substantiv | et berettiget + substantiv | den/det berettigede + substantiv | de berettigede + substantiv | den/det berettigende + substantiv |
| en/ei berettiga + substantiv | et berettiga + substantiv | den/det berettigete + substantiv | de berettigete + substantiv | |
| den/det berettiga + substantiv | de berettiga + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway