| infinitiv | å anerkjenne |
|---|---|
| presens | anerkjenner |
| preteritum | anerkjente |
| presens perfektum | har anerkjent |
| imperativ | anerkjenn! |
| passiv | det anerkjennes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å anerkjenne | anerkjenner | anerkjente | har anerkjent | anerkjenn! | det anerkjennes |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei anerkjent + substantiv | et anerkjent + substantiv | den/det anerkjente + substantiv | de anerkjente + substantiv | den/det anerkjennende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway