| infinitiv | å pågripe |
|---|---|
| presens | pågriper |
| preteritum | pågreip |
| pågrep | |
| presens perfektum | har pågrepet |
| imperativ | pågrip! |
| passiv | det pågripes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å pågripe | pågriper | pågreip | har pågrepet | pågrip! | det pågripes |
| pågrep |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei pågrepen + substantiv | et pågrepet + substantiv | den/det pågrepne + substantiv | de pågrepne + substantiv | den/det pågripende + substantiv |
| en/ei pågrepet + substantiv | ||||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway