| infinitiv | å sprette |
|---|---|
| presens | spretter |
| preteritum | spratt |
| presens perfektum | har sprettet |
| imperativ | sprett! |
| passiv | det sprettes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å sprette | spretter | spratt | har sprettet | sprett! | det sprettes |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei sprettet + substantiv | et sprettet + substantiv | den/det sprettede + substantiv | de sprettede + substantiv | den/det sprettende + substantiv |
| den/det sprettete + substantiv | de sprettete + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway